I går kveld gikk voffe-guttene mine og jeg en måneskinnstur i Gamle Bergen. Mørket var falt på og det var stjerneklart. Mange av småveiene er ikke opplyst, så jeg hadde hodelykten på. Vi ruslet rundt og Sigurd og Sverre fant mye spennende å snuse på. Det er viktig å variere litt hvor man går på tur. Da får hundene oppleve nye og spennende ting.
En annen hundeeier kom forbi og ble stående ca 20 meter unna oss og kikke litt i vår retning. Mannen så meg selvsagt godt, ettersom jeg hadde hodelykten på. Jeg lyste litt på hundene, slik at han skulle se at jeg var ute med to hunder. Jeg skjønte ikke helt hva mannen tenkte på. Jeg hadde gått inn på en plen, der det kun var en utgang ut. I åpningen stod mannen med hunden litt underlig lenge, men etter hvert gikk han videre og forsvant bak et gjerde. Ett halvminutt etter hører jeg et brøl "Tango!", og hunden kommer byksende rundt gjerdet og mot oss.
Tango var større enn mine, en stor vorster eller pointer hannhund. Det var mørkt og alt gikk så fort at jeg ikke er helt sikker på hunderasen. Tango stivnet foran mine, så angrep han Sigurd. Sigurd krøp sammen i frykt og prøvde og skjerme seg selv. På en underlig måte ble ikke Sverre blandet inn. I bruduljene fikk jeg etter hvert tak i halsbåndet til Tango og eieren koblet hunden sin.
"Gikk det bra?" spør så eieren. "Du må jo ikke slippe hunden din når du ikke har kontroll", sa jeg. Hvorpå Tango sin eier forklarte at han bare slapp hunden litt så den skulle få gå på do. Tiden fra hund og eier forsvant bak gjerdet, til Tango kom stormende opp til oss, vil jeg anslå til under minuttet. Jeg var så befippet at jeg knapt fikk fram et ord. Som en bevisst handling slipper han hunden sin løs, en hund han ikke har kontroll på - verken hva innkalling eller vennlighet angår - når han vet det er hunder like ved. I tillegg står det skilt ved inngangen til Gamle Bergen at hunder skal holdes i bånd.
Det skal nok gå bra med Sigurd, men jeg unner verken ham eller andre hunder slik opplevelser. Så kom jeg til å tenke på svaksynte som går med førerhunder. Hvor mye mer tragisk ville ikke hendelsen vært om jeg var et menneske med synshemming som var på tur med førerhunden sin. Det kan være nok med ett angrep fra en løs hund for å ødelegge en førerhund.
Comments