Forleden gikk terapihunden Ludvig og jeg på tur med en bruker. Ludvig hadde på seg tjenestetegnet som han alltid bruker på jobb. Vi traff flere hundeeiere på turen og alle sammen holdt behørig avstand. Dermed kunne Ludvig holde fokus på jobben sin.

Brukeren som leide Ludvig var svært urolig og forvirret. Etter en liten tur, endret brukeren sin sinnsstemning og vi kunne sette oss å prate rolig sammen. Ludvig lå avslappet ved hennes føtter. En avslappet hund signaliserer til menneskene at dette stedet er trygt. For dem som er redde og forvirret, er dette signalet svært beroligende.

Samtidig tilfører hunden en ny fokus i situasjonen, noe å orientere tankene og følelsene mot. Slik kan hundens nærvær bidra til at de negative følelsene som kan være fullstendig overveldende, kommer i bakgrunnen og dermed tar mindre plass. Når den rolige hunden kommer i fokus, skaper vi trygghet for menneskene rundt den.

Takk til alle friske og raske hundeeiere som lar terapihunden få jobbe uforstyrret.

(Dette bildet er fra en annen tur.)

Vi treffer innimellom på mennesker, store og små, som er redd for hunder. Det som alltid virker best er å vise med all tydelighet at hunden ikke skal komme bort til dem. Dette gjelder i parken, på sykehjemmet, på fortauet og alle andre steder. Da slapper de fleste av, og noen vil også kunne nærme seg hunden når de føler det er trygt. Dette handler om at mennesket etterhvert opplever situasjonen som forutsigbar. At de ikke lenger tror at hunden skal hoppe på dem eller bite. For det er disse to tingene de som er redde, er mest redde for at skal skje.

Forleden traff jeg en kvinne i nabolaget som åpenbart var redd hundene, og hun syntes nok at smauet vi møttes i var altfor trangt. Jeg forsikret henne om at de ikke skulle komme bort til henne, og hun takket flere ganger for at jeg forstod henne.

For oss med hund er det viktig å lese situasjonen før det oppstår et problem. Slik kan vi forebygge ubehagelige opplevelser, og kanskje til og med åpne noen dører for våre pelskledde venner.

Her skal vi blogge litt om det vi driver med, men foreløpig er ikke bloggingen startet. Hilsen Marianne